Urinveisinfeksjon hos hund er som oftest forårsaket av bakterier fra tarmen som kommer seg opp til urinblæren via urinrøret. Siden urinblæren er steril gjør bakteriene at det oppstår en infeksjon.
Tisper får oftere blærekatarr enn hanner siden tispenes urinrør er kortere enn hannenes. Dessuten er avstanden mellom analåpningen og skjeden på tispen kortere noe som gjør at det er lettere for bakterier å vandre opp.
Ufarlig men ubehagelig
Urinveisinfeksjon er i seg selv ikke farlig for hunden, men i verste fall kan den gå opp i nyrene. Om du har hatt sykdommen selv så vet du også at det ikke er spesielt behagelig. Bestill time til veterinæren i det minste dagen etter at du har oppdaget urinveisinfeksjonen.
Hos veterinæren blir det tatt en urinprøve som han eller hun ser på i mikroskop. Ofte sendes også prøven til dyrking for å være helt sikker på hvilken bakterie som har forårsaket infeksjonen slik at hunden kan få riktig type antibiotika.
Kan føre til urinsteiner
Urinveisinfeksjon leges vanligvis uten problemer, men kan i noen tilfeller føre til dannelse av urinstein. Urinsteiner kan ha ulik sammensetning og noen av dem kan løses opp ved hjelp av spesialfôr.
Om en urinstein setter seg fast og tetter til urinrøret kan det bety livsfare for hunden. Urinstopp fører nemlig til forgiftning som hunden dør av. Om du mistenker at hunden din ikke kan tisse må du derfor alltid ta hunden til veterinæren med én gang!
Luft ofte og gi mye vann
For å minske risikoen for at hunden skal rammes av urinveisinfeksjon må du tenke på å lufte den så tidlig som mulig på morgenen og så sent som mulig på kvelden. Da minsker tiden urinen er i blæren og derav minskes også risikoen for bakterietilvekst.
Pass også på at hunden har fri tilgang til vann slik at den drikker mye og dermed tisser mye.
Når det gjelder forsikringen
Agrias veterinærforsikring erstatter kostnader for veterinærbehandling i forbindelse med urinveisinfeksjon så lenge de allmenne forsikringsvilkårene er oppfylte. Det vil si at problemene ikke var oppstått når forsikringen ble tegnet blant annet.
Kilde: "Stora boken om hundens hälsa", författare Lotta Möller m.fl.